“Da Nietzsche gråt” er en roman om faktiske historiske personer som befinner seg i en terapi som ikke har funnet sted, men som viser psykoanalysens historiske drivkrefter og gir et troverdig og bevegende bilde av psykoterapiens vesen;
Scenen er Wien i 1880-årene. Lou Salomé (senere en kjent psykoanalytiker) er meget bekymret for sin venn Nietzsches helse. Friedrich Nietzsche (noen år senere berømt som en av Europas fremste filosofer) bringes inn i en terapi han tror handler om å bli kvitt en hodepine hos legen Josef Breuer. Sigmund Freud, en ung medisiner i romanen (senere verdensberømt psykoanalytiker) er Breuers betrodde elev. Sentralt i historien står også Bertha (en ung kvinne som skal bli kjent som Anna O. i litteraturen). Elisabeth Nietzsche, historiens onde ånd, opptrer i en birolle.
Boken gir et lærerikt og interessant tidsbilde av både personer og nye tanker, og den er drivende godt skrevet. Leseren sitter selvransakende igjen og tenker kanskje på hvem som ”leser” hvem, og hvem som er den syke pasient og hvem som er behandlende lege. Dette er en roman til refleksjon mer enn handlingsspekket action.
juni2009 AL
